"I thought it was Christmas"
Det var New Zealanderen Mike Cornells eksakte ord da han fortalte et spill fra den dramatiske avslutningen av VM for par i Wroclaw tidligere i år.
For oss bridgespillere her i New Zealand var det som skjedde under World Games i Wroclaw det største ikke bare i 2016, men noensinne i bridgesammenheng. Ikke nok med at laget vårt hang med helt til kvartfinalen i lagturneringen (den beste prestasjonen den lille bridgenasjonen New Zealand noensinne har fått til), men det resultatet ble knust noen dager etter i parturneringen da en sensasjonell gullmedalje ble vunnet av Bach-Cornell. Seieren kom dog ikke uten et voldsomt drama både ved bridgebordet og etterpå. For først ble det 2.plass, Auken-Welland utnevnt til gullvinnere Så ble resultatet omgjort til delt gull flere dager etter pga. av en feilscoring som ikke ble oppdaget under spillingen. Hadde spillet blir korrekt scoret ville Bach-Cornell vunnet med liten margin, dog fire ganger større enn den minimale marginen Auken-Welland først ble utropt som vinnere med.
Det spiller ingen rolle, resultatet og delt gull er nå offisielt. Før spillestart i den kommende nyttårscupen her i Auckland vil Ashley Bach og Mike Cornell få utdelt sine gullmedaljer. I den etterfølgende turneringen er det ikke bare undertegnede som klør etter å sette dem på plass for å fortelle at det er greit å være verdensmestre, men på hjemmbane må det også tas stikk for å vinne!
Gjennom å ha jobbet med spillene fra VM-par for å skrive en artikkel til VM-boka har jeg sett hvor ekstremt jevn og spennende avslutningen av VM-turneringen var. Begge parene spilte glimrende, men de hadde også en god del flaks mot slutten. De to parene som kunne vinne mot slutten vekslet om å lede. Hvis en ser bort fra feilscoringen så var det kun noen få poeng som skilte hele tiden, ofte mindre enn 10 poeng, og med 50 poeng for en topp så var selvagt utfallet helt uvisst til siste kort var spilt.
Dette spillet kom da det var kun fire spill igjen. Kiwiene var da 11,22 poeng foran.
Det normale var delkontrakt i hjerter eller spar av Ø/V, og flere steder endte det med +110. Slik gikk meldingene ved Bach-Cornell sitt bord, med mine helter som Ø/V (syd giver, alle i sonen):
Starten ser tilforlatelig ut, bortsett fra nords 1 grandmelding uten sparstopper, kanskje? Forklaringen er at over kunstig 1 kløver (dette var polsk 1 kløver) viser Bachs (vest) 1 spar enten ruterfarge, eller begge major (såkalt Suction). Da han i neste runde kom tilbake med 2 hjerter hadde han fortalt om begge major. Og der skulle nok meldingene dødd ut, en sunn kontrakt. Mange lar seg tydeligvis provosere av denne konvensjonen, og de vil liksom ikke la seg bli utmeldt. Syds dobling er i beste fall en gambling. Da nord foreslo 3 ruter var katastrofen etablert for N/S, og Cornell ga det som normalt er nådestøtet i sånne spill med sin dobling.
Santa Claus: "Have you been a good boy this year, Mr. Cornell?
Ja, dette var vel julekvelden allerede i september?
Etter å ha tatt to hjerterstikk og registrert at vest like etterpå fikk to sparstikk trodde nesten ikke Cornell sine egne øyne. De hadde allerede fire stikk mot 3 ruter doblet i sonen, og han satt med K-10 sjette i trumf som ikke var spilt ennå! Det var egentlig minst 1100 rett ned. Spillet var det siste i den runden, og de var i tidsnød. Cornell fikk litt panikk da han var redd spillet hvor de tilsynelatende hadde en ren topp skulle bli dratt inn. Derfor mistet han helt konsentrasjonen og surret fælt, undertrumfet en gang og ble etter hvert innspilt for å måtte gi enda ett unødvendig stikk til spillefører. Det ble likevel +800 til Ø/V. "Never mind", tenkte nok Cornell. Men det skulle vise seg at det kostet. Ett par hadde +870 som Ø/V, og tre andre hadde notert +800. Så i stedet for de "sikre" 50 poengene for en topp ble det 45 poeng, 5 bortkastede poeng helt unødvendig. Tre spill senere var det over, og da hadde paret 3,78 poeng for lite til å kunne feire gull på det tidspunktet. Julenissen hadde vært på plass, men Cornell tok ikke imot hele julepresangen! Gullfeiringen ble det derfor ikke før noen dager senere, etter et komitemøte i World Bridge Federation. Julenissen i år var vel egentlig WBF!
Med denne lille "julekveldhistorien" ønskes alle GOD JUL her fra sommerlige Auckland!
