Da jeg var ung og uhyre interessert i bridge ble det lest noen tusen sider om spillet. Gamle VM-bøker var inspirerende, ikke minst fordi en kun lese om spill hvor verdenseliten gjorde feil! Svenske Jannerstens forlag ga dessuten ut glimrende lærebøker i det såkalte «Bridgeakademin», og en av dem var Boken om Skvis som forklarte den litt mystiske spilleteknikken på en forståelig måte.

En god lærebok fra 70-tallet

Dagens spill er hentet fra Midt-Trøndelag krets sin lagturnering på BBO. Mønsteret i spillet kunne godt vært hentet fra en av mine favorittboker fra gamle dager.

Allan Livgård og Terje Aa meldte seg opp i den gode slemmen 6 kløver med Allan (øst) som spillefører. Det verste utspillet er hjerter (nord har kongen). Om det utspillet slippes til nords konge avhenger slemmen av å tippe kløveren. Toppe, eller kongen først for deretter å ta finesse? De to måtene å spille en sånn farge på gir omtrent samme sjanse, det er nesten 50/50, men uten noen indikasjoner er det litt større sjanse å toppe etter damen med ni kort til sammen i fargen enn å ta finesse.

Hvis syd finner hjerterutspillet, kan det være en variant å gå opp med esset. Kontrakten står jo om kløveren ordner seg, og det er ikke over selv om det er kløvertaper hvis ikke det tapes ett stikk med det samme. Sparfargen kan noen ganger gi to hjerteravkast før forsvaret får komme inn.

Syd spilte imidlertid ut ruter som gikk til åtteren hos nord og østs konge. Hva er beste spilleplan derfra?

Å satse på godspilling av sparfargen er en god plan. Allan spilte kløver ess, spar konge og kløver til kongen. Da viste det seg at nord hadde startet med trumfdamen tredje og nå hadde krav på trumfstikk. Fortsettelsen ble spar ess med avkast av en hjerter, så spar til stjeling. Sitter sparen 4-3 (eller damen dobbel) er alt i orden. Selv om en av dem har damen fjerde i spar får spillefører satt opp den femte sparen som gir avkast for nok en hjerter, og forsvaret får kun trumfstikket. Dette førte ikke frem siden hele spillet så slik ut fra start:

Siden spar satt 5-2 med damen femte hos syd kan ikke ekstra sparstikk godspilles og det blir en taper i hjerter i tillegg til trumftaperen. Livgård vant likevel slemmen da syd uforståelig kastet ruter dame idet spillefører ga bort trumfstikket til nord. Det unødvendige påkastet ser mest ut som en BBO-feil(?), kanskje et såkalt "miss-click"? Da nord kom inn på kløver dame måtte han nemlig spille unna ruter knekt opp i vests A-10, eller spille fra hjerter konge som ble hva han gjorde, og da ga hjerter dame stikk! Det var vel ikke helt ufortjent å notere slem siden det var en god kontrakt, men likevel et heldig gevinstspill som kunne fått motsatt fortegn.

Selv om hjerterutspill er hakket bedre for forsvaret var ruterutspill godt nok siden nok en ruter idet nord er inne på trumfdamen bryter forbindelsen for en fin skvis som ville fungert med for eksempel spar ut.

La oss si syd spiller ut spar til østs konge. Utspillet ser ikke ut til å gi bort noe ekstra, men forskjellen er at spillefører får beholde sine rutere som er nødvendig som overgangen i sluttposisjonen. Hvis spillefører etter sparutspill til kongen bommer trumfen og går i gang med å sette opp sparfargen vinnes likevel for egen maskin om han gjetter riktig til slutt. Sitsen i spar oppdages, og trumfstikket gis bort til nord. Han kan skifte til ruter som vinnes med kongen. Nå tar spillefører av seg hjerter ess (Vienna Coup), trumfer en spar til for å komme seg over til syd, og spiller resten av trumfene. Idet spillefører har kun en trumf igjen ser det slik ut:

Sluttposisjonen er en klassisk tosidig skvis. På kløver 5 må syd holde spar dame og følgelig må han ned på singel ruter. Da forsvinner spar knekt fra vest, det kortet har gjort sin nytte som trussel mot syd. Så er det nord sin tur til å føle presset. Han må jo holde hjerter konge om ikke damen skal gi stikk. Dermed blir det kun en ruter på han også med to kort tilbake, og spillefører tar de to siste stikkene i ruter som plutselig sitter fordelt 1-1 hos N/S!

Med ruter ut og ruter tilbake idet nord er inne brytes forbindelsen til denne tosidige skvisen.

Valg: hvilken skvis?

Det elegante sluttspillet kommer ikke helt av seg selv, for spillefører må gjette hvem som har hjerter konge. Hvis nord som her har det kortet og syd altså allerede er plassert med spar dame er situasjonen som tegnet for en tosidig skvis. De må holde hver sin farge, og ingen kan holde den tredje fargen (ruter). 

Det er slik at om skvis skal fungere må det være en overgang til begge sidene for at stikk som blir til idet motstanderen må forsake seg skal kunne hentes.

Her kunne det altså vært slik at syd satt med både spar dame og hjerter konge. I så fall må det en enkel skvis til mot han. For at den skal fungere må hjerter ess få ligge der borte og hjerteren gi overgang i sluttposisjonen. Ruterstikkene må tas for å få innkassert nok stikk slik at syd blir presset til gi opp ett av holdene. Om det spilles på det, og det sitter slik, vil sluttposposisjonen bli slik (altså forutsatt at syd har hjerter konge):

Her forutsettes altså at nord er den som holder ruteren, men syd er alene om å holde begge majorfargene. Østs siste kløver spilles, og syd er ferdig. Han må enten kaste spar dame, eller blanke hjerter konge før et kort legges fra vest. Kaster han hjerter forsvinner spar knekt fra blindemann, og spillefører avslutter med to hjerterstikk sidne kongen på dt tidspunktet er singel.

De to mulige skvisene må utføres litt forskjellig, og rekkefølgen stikkene tas i de to variantene forpurrer det hele hvis en velger feil skvis. Det er altså ikke alltid nok å kunne sin skvis-teori, det må av og til gjettes litt også.

NEW TRICKS CLUB GAME - you tube videoer med kommentering

Dette er en interessant ny bridge-greie online, hvor åtte internasjonale spillere blir filmet idet de spiller Board-A-Match, turneringsformen hvor hvert enkelt spill blir avgjort med 2-0 eller 1-1. Spillet vinnes uansett hvor liten margin det er. Det er morsomme videoer å se på (You Tube), og de blir kommentert av kvalifiserte spillere. Som regel er en av dem engelskmannen David Burn. Spillerne forteller også til tilskuerne hva de tenker før de melder og spiller.

I episode 4 ble det drama i første spill:

Zia sitter ikke hele tiden rolig og ser på når han spiller bridge! Her doblet han (øst) altså 3 grand!

Hva betyr en slik dobling for deg og din makker hvis ingen av dere har meldt?

For mange er en slik dobling utspillsdirigerende.  Men hvilken farge ber han da om i utspillet?

Noen sier med doblingen "spill ut din korteste majorfarge", andre sier "spill ut spar", og det er kanskje noen som også har regelen at dobler ber om hjerter ut.

Robson (nord) trodde doblingen ba om spar ut, og han mente redoblingen spilte ballen tilbake til Stamatov så han kunne avjøre om de skulle spille der, eller feige ut i en kontrakt på firetrinnet. Robsons resonnement var at grandåpneren kunne plukke ut i en annen kontrakt hvis han ikke stoppet spar.

Stamatov tenkte imidlertid ikke lenge før han passet, og Gold (vest) spilte ut spar knekt. Øst la liten, og Stamatov lasjerte. Neste spar gikk til esset fulgt av nok en spar til syds konge. Nå fulgte kløver ess og kløver til tieren, så liten ruter fra nord til åtteren og vests dame.

Spillefører har åtte sikre stikk, og han vinner den redoblede kontrakten om han får tak i tre ruterstikk. Inne på ruter dame skiftet vest til en liten hjerter, og spillefører føk opp med esset. Så tok han to store kløver til. Da viste det seg at øst hadde tre kløver fra start. Sammen med sekskorts spar begynner østs hånd å bli ganske tegnet. Stamatov hadde nok allerede plassert øst med hjerter konge, og idet Zia så fulgte med liten på ruter konge måtte fordelingen hans være 6-2-2-3! Det tok ikke lang tid før spillefører etter å ha innkassert ruter konge spilte ruter til tieren, og slik satt det:

Dermed ble det ni stikk (1+1+3+4=9), vunnet utgang redoblet i faresonen! Kjenner du scoren for 3 grand redoblet med ni stikk? Det er ett tonn, +1000!

Ved det andre bordet doblet også øst 3 grand! Men der plukket N/S ut i 4 kløver og tapte spillet uansett hvor mange stikk de fikk i sin kontrakt, 2-0 til Stamatov-Gold og Ø/V-paret ved det andre bordet som satt i mot kontrakten 4 kløver.

Det hører med til historien at N/S-paret som feiget ut i 4 kløver idet 3 grand ble doblet fikk tak i ett ekstra stikk i motspill i en delkontrakt i neste spill, og dermed var det faktisk uavgjort 2-2 etter to spill! I vanlig lagkamp (IMP) ville utslaget i det spillet vi her så på vært mye mer avgjørende enn i den intensen turneringformen Board-A-Match hvor hvert eneste spill teller like mye.

HVOR ER DET MEST POENG Å HENTE?

Vi har de siste dagene her i bloggen sett på noen veldig spesielle varianter. Vakre motspill, eller spektakulære spilleføringer kan faktisk være ganske logiske, men likevel vanskelig å komme på fordi det kan innebære å spille kort som normalt ikke er riktig. Eksempler på det er Merrimac Coup og Deschappeles Coup hvor ugarderte honnører må spilles, for eksempel som vi så i gårdagens blogg, å skifte til en ugardert kongen fra kongen tynt fjerde. Normalt er det ikke riktig å gjøre slikt, men heller spille en liten unna en honnør minst tredje. Den type coups er morsomme og vakre, men man skal være klar over at de forekommer sjeldent. Det samme er tilfellet med de mest avanserte skviser og slikt.

Det er mye oftere det handler om relativt enkel logikk – sunn fornuft - for å få fatt i sine stikk. Kontrakter med noen valg i vanlige motspill, eller ganske vanlige spilleføringer hvor det er mulig å gjøre feil hvis man ikke tenker seg godt nok om. Slikt forekommer hele tiden. De spilles bort mange flere poeng i de vanlige kontraktene, de dagligdagse spillene. Å unngå feil i spill hvor problemet egentlig var overkommelig er mye mer poenggivende totalt sett enn å forsøke å få til et av de sjeldne «avisspellene».

Alle hører vi ofte, og vi sier det selv også: «Jeg skulle ha skiftet til….», eller «Den kontrakten skulle jeg ha fått hjem». Det er den type vanlige spill som er «bread and butter» for alle turneringsspillere!

DAGENS SPILL

Her er et sånt spill fra en lagkamp.

Syd åpner med 1NT (14-16) og nord melder 3NT.

Du spiller ut hjerter 2 (norsk fordeling), eller hjerter 5 om du og makker bruker fjerde høyeste. På liten fra nord legger makker nieren og syd stikker med damen. Spillefører går på ruteren og du vinner med esset.

Hva vet du nå, og hva gjør du?

Først tenk gjennom hva du kan forvente hos makker. Han (øst) har ca. 3-5 poeng (spillefører har jo 14, 15 eller 16). Du vet ganske sikkert at makker har hjerter 10, for om syd har tieren ville han (normalt) stukket med det kortet, ikke esset. Derfor ser det ved første øyekast «safe» ut å spille mer hjerter, men det er helt feil motspill.

Du vet nemlig mye mer.

Løsningen her forutsetter at makker på østs plass har i alle fall et minimum av bridgekunnskaper. Hvis makker spiller normal bridge vet han at i tredje hånd skal det spilles «høyt for makker» med småkort i bordet. Hvis han har høyere kort i hjerter enn 10-9 vil han legge det kortet, for eksempel spille på kongen fra K-10-9, eller esset fra A-10-9. Det være helt fatalt motspill å legge nieren fra slikt da forsvaret kanskje har en haug med hjerterstikk å ta på direkten om utspillet er fra A-J eller K-J femte. Da får spillefører helt unødvendig for damen dobbel eller tredje hvis ikke øst hopper på med sin største. «Høyt i tredje hånd», «høyt for makker» -- grunnregler!

Altså har ikke øst noen hjerterhonnør. Siden du vet at spillefører har AKQ i hjerter vet du også at han har minst ni stikk så snart han kommer inn med tre stikk i hjerter, fem ruterstikk og kløver ess. Det går altså ikke å bete denne utgangen med å spille mer hjerter eller skifte til kløver. Eneste betesjanse er i spar, og det skal ikke mer til enn at makker har kongen fjerde.

Da spillet forekom så hele spillet slik ut, en langt fra usannsynlig sits:

Hvis vest ikke «sover i timen» skifter han til spar og Ø/V tar beten med fire sparstikk.

Det kan hende skiftet til spar gir spillefører ett ekstra stikk om han har spar konge og ikke så mye i kløver, men sparskiftet kan ikke dytte på kontrakten. Derfor bør vest forsøke å bete utgangen som er mye mer poenggivende i lagkamp enn å dytte på ett overstikk.

SIGNALER OG LOGIKK

Noen samspilte makkerpar vil kanskje legge Lavinthalbetydning i østs ruterpåspill, men det som er viktigst er bruken av logikk som forteller vest at sparskift er det eneste som kan bete denne utgangen. Lavinthal, Smith-Peter og andre signaler kan være nyttige, men ingen signaler tar helt bort nytteverdien av sunn fornuft/logikk!

Et makkerpar kan tjene mye på gode avtaler når det gjelder signaler. Det er imidlertid ufattelig mange variasjoner, og det er "farlig" hvis man er for fleksibel slik at noen gang er det fordeling, andre ganger i lignende situasjoner brukes styrke/svakhet, Lavithal, eller Smith-Peter osv. Alt for ofte vil de to motspillerne tenke forskjellig og en hører etter spillet at den ene tolket et påkast som Lavinthal, den andre sier etterpå: "Jeg bare la fordeling, jeg". Hvis det skal spilles avansert i signalene vil det kun fungere om makkerparet har jobbet godt med posisjonene og har klare regler for når et signal skifter til et annet. Anbefalingen blir derfor å bruke sunn fornuft og logikk først og fremst. Mange motspill kan løses ved hjelp av det, uansett hva makker følger på med!