På kurset på tirsdag var temaet motspill, og en av tingene vi snakket om var å skjule kortene for spillefører, for vi spiller ikke med åpne kort.
En av eksemplene vi hadde var:
Vi sitter som motspiller i øst bak blindemann og ser at vi kan aldri få mer enn ett stikk, men det stikket får vi så lenge vi ikke legger kongen under esset. Spillefører vet derimot ikke dette og håper selvfølgelig på at finessen går og at han kan få fire stikk i fargen.
Spillefører prøver seg på å spille til tieren, og om vi nå tar for kongen kan han etterpå ta tre stikk. Om vi derimot lasjerer og legger liten vil spillefører ofte anta at vi ikke har kongen, og kanskje han bruker opp et inntak for å kunne ta finessen en gang til, og så kan vi ta for kongen da.
Wenche Thorsvik hadde fulgt godt med på forelesningen og i spill 4 brukte hun dette tipset, mot nettopp læreren Sofie.
Sparfargen til spillefører var:
AJ6 mot K1098, og det var mulig å fiske begge veier. På grunn av lite inntak virket det som at det var best å legge ned spar esset og så spille knekten og ta finessen. Det fungerte fint, og knekten sto, og Sofie var glad og fornøyd og tok spar finessen en gang til og tenkte at her er det mulig å kaste en hjertertaper, og 3kl vil da stå. Så enkelt var det ikke, Wenche satt jo med spar dame bak kongen og hadde i tempo, helt uten tenkepause, lagt en liten første runde, så Sofie fikk aldri stikk på spar kongen sin da hun ikke lengre hadde inntak til kongen. Godt gjort av Wenche!
