Mange norske spillere gleder seg til den norske bridgefestivalen på Lillehammer i august. Det er også en del spillere som tar turen til Sverige for å spille deres festival i forkant av den norske. Og i Svendborg på Fyn foregår den danske bridgefestivalen akkurat nå.

I det danske mesterskapet for damepar ble det norsk bronse. Etter en god avslutning tok Torild Heskje - Tove Haugen tredjeplassen.

Bronse til Torild og Tove!

Vi tar med et spill fra det danske damemesterskapet. Det er et typisk parturneringsspill hvor mange poeng avgjøres tidlig i meldingsforløpet.Det er også et godt eksempel på at i parturneriing er småspillene like viktige som utganger og slemmer.

(Dansk diagram, så B betyr bonde = knekt)

Vest og nord passer før øst åpner med 1 i minor, andre steder med en svak grand. 

Hvilken minor åpner du med hvis du spiller med sterk grand og har 12-14, jevn hånd og 4-4 i minorfargene? 

Mange åpner slavisk med laveste firekortsfarge. Akkurat med 4-4 i minor er det noen ganger litt ukomfortabelt da 1 kløver for de fleste ikke viser farge, men kanskje kun minst to kløver, minst tre for noen. For de som bruker beste minor (minst trekorts) spiller det nok ingen rolle hvilken minor de åpner med. Men for de som viser minst fire ruter med åpningen 1 ruter kan det være gunstig å få sagt fra om fargen med en gang i tilfelle det blir en konkuransesituasjon i meldingforløpet og makkeren har støtte i ruter. Det gjør det lettere for henne å meldt.

Mot Heskje-Haugen ble det åpnet med 1 i minor. Syd for det norske paret gikk innpå med 1 hjerter. Hva bør vest melde da?

Det er ikke så enkelt med "vanlige" avtaler. Hvis østs 1 kløver viste minst tokorts kløver er det ikke gøy å støtte kløveren med fire små, Hvis øst åpnet med 1 ruter som minst firekorts kan vel vest si 2 ruter.

Kanskje vest bør doble? Noen gjør det med slikt, men det er ikke så gøy å gjøre det heller med kun tre spar da makkeren tror vest har firekorts spar.

En løsning er å bruke dobler som 4+ spar og 1 spar som benekter (!) sparfarge så har man den meldingingen (1S) til rådighet med denne typen kort hvor man ønsker å melde men ikke har spar, og ikke nok poeng til 2-over-1. Dvs. ca. 6-9 poeng med en eller begge minor, eller en hånd som passer for 1NT-svar, men uten hold i hjerter.

Mot det norske paret passet vest, og det gjorde nord også. Bør øst melde noe mer?

Tja, jeg tror det, riktignok med fasit i hånd. Ø/V kan dog neppe ha mye i kortene etter pass fra vest. Men med kortfarge i hjerter, singel- eller dobbelton er det ofte riktig å være med en gang til med en opplysende dobling. Vest kan jo ha til en straffepass også noen gagner (lang hjerter bak). Og det er som regel for tamt å gi seg allerede på ett-trinnet. Men for all del, det er ingen garantier for hva som blir rett eller galt i slike situasjoner. 

Mot det norske paret ga øst opp og passet. I den lille kontrakten 1 hjerter var det fem hjerterstikk pluss A-K i kløver, mer kunne det ikke bli, N/S +80. Det ga delt topp med tre andre par og hele 90,6 %.

Scorene varierte veldig, men bare mellom +80 til N/S og +110 til Ø/V som kan vinnes i delkontrakt i kløver ved å gjette riktig i kløverfargen. Det må spilles til finesse med kløver til nieren første aller andre gang, ikke satse på en honnør foran og spille liten til knekten, så liten til damen andre gangen, da blir det tre kløvertapere). Å spille for eksempel 2 hjerter som N/S med en bet ville gitt middels. To par delte toppen Ø/V med +110 for ni stikk i kløverkontrakt, og det ga hele 96,9% til Ø/V.

I dag avsluttes det åpne (transnational) Europamesterskapet i Strasbourg. Det skal spilles finale både i OPEN TEAMS og parturneringene.

I OPEN PAIRS greide Lars Arthur Johansen – Steffen Fredrik Simonsen en sterk 6.plass i semifinale A.

Boye Brogeland – Christian Bakke kom inn i turneringen siste kvalifiseringsdag etter å ha blitt slått ut i kvartfinalen i lag på torsdag. Det tok litt tid før de fikk ristet av seg skuffelsen fra dagen før. Utover dagen kom de imidlertid sterkt og avsluttet som nr. 11, så de blir også å finne i A-finalen.

I damepar vant Elisabeth og Sofie Grasholt Sjødal semifinale B og spiller i dag A-finale.

I lagfinalen blir det et rent fransk oppgjør på hjemmebane, FRENCH GREEN mot VINCIGUERRA (en av franskmennene representerer Monaco). Vi holder sistnevnte lag som favoritt, men det blir sikkert en jevn og spennende finale.

Resultatene blir oppdatert på mesterskapssiden, her. 

I parturneringens finale er det danske Michael Askaard - Kasper Konow som har tatt ledelsen med ca. 65 %. 

Steffen Fredrik Simonsen - Lars Arthur Johansen ligger på 12. plass med 51,31 %. 

Boye Brogeland - Christian Bakke startet godt, men hadde en svært dårlig periode midtveis i sesjonen og falt nedover på listen. De ligger på 17.plass med 47,25 %.

Det deltar 26 par i finalen. De har spilt kun 16 spill så prosentscoren kan endre seg fort. Det er mulig å få 24 matchpoints (MP) på hvert spill, og Simonsen-Johansen ligger i øyeblikket ca. 2,5 topper bak lederparet. 

I dameklassen deltar 14 par i A-finalen. Eneste gjenværende norske par i den klassen, Elisabeth og Sofie Grasholt Sjødal fikk det tøft i starten og ligger som nr. 12.

Noen av de som ikker er med i A-finale og ikke har fått nok bridge for en stund spiller B-finale samlet for OPEN og WOMEN. Der ligger Villiam Ovesen - Espen C. Fasting på 3.plass så langt i det 71 par store feltet.. 

I parturnering svinger som kjent småspillene like mange matchpoeng (MP) som slemmer og utganger. Men det var en tøff storeslem med 50% sjanse som gjorde at Brogeland-Bakke føk ut av startblokkene og lå i toppen i første del av sesjonen. Det slemspillet så slik ut:

GIVER SYD, Ø/V I SONEN

I 7 kløver som det norske paret meldte var det ikke mye å tenke på, hjerter konge måtte sitte hos vest så den kunne presses ut mot trumf. Det gjorde den, og da ble to hjerterstikk godspilt hos syd, og de ga avkast for to rutere fra nord. Tretten stikk og +1440 ga delt topp med ett annet par, og det ga 23-1 i MP, eller 96 %. 

I parturnernering er det av og til litt tilfeldig hvem man møter, og hva de finner på akkurat mot deg. De som møtte det norske paret og måtte notere ca. 4% på dette spillet var uheldige. Og hvem var det? Det danske lederparet Konow-Askgaard! Men det tok den smellen og spilte glimrende resten av sesjonen.

Utenom de to parene i 7 kløver var resten av N/S-parene i lilleslem. Flere av dem slurvet og "glemte" å ta med seg sjansen for overstikket som er så viktig i parturnering. 

De som ikke så muligheten hjerteren gir ga bort et ruterstikk og noterte kun +920. 

Å ta de tretten stikkene i 6 kløver (+940) ga 17-7, eller 70% til N/S. Å notere 920 ga kun 25%!

Simonsen - Johansen var heldige her og satt mot et par som kun tok tolv stikk. Det ga 6-16, eller 75 % til det norske paret for å sitte mot en meldt og vunnet slem! 

Hvis det dreier seg om marginale slemmer «krangler» vi noen ganger etter spillet om det var en god nok slem, eller om man burde stoppet utgang. Slike diskusjoner forekommer både om noen fikk hjem en hardmeldt slem (var det flaks?), eller om det ble bet (uflaks?). Prosentsjanser er en ting, men det er vel en gammel «sannhet» som sier: «En god slem er en slem som står», uavhenig av hva prosentsjansen for slemmen var om en ser bare på de to hendene mot hverandre.

I det danske mesterskapet for dame-par var det en slik slem. I det tilfellet handlet det også om å få slemmen på rett hånd. Og hva som er rett hånd kan av og til være litt tilfeldig.

Ofte er det slik at det lønner seg å spille kontrakten av at den som har de beste kortene. Det er for det første fordi motspillerene i så fall ikke får se alle de gode kortene på bordet og dermed vil de få det vanskeligere med å finne det svake punktet. Dessuten er det ikke sjelden en fordel at utspillet går gjennom den svake hånden som blindemann og rett inn i spillerens hånd hvor de fleste honnørene finnes.

I den nevnte mesterskapet i Danmark var det imidlertid motsatt i dette spillet hvor det faktisk var best at den med de svakeste kortene ble spillefører.

Giver vest, N/S i sonen

Er dette en bra slem?

Både 6 hjerter og 6 spar er brukbare slemmer, men 6 spar er klart bedre enn 6 hjerter. I hjerterkontrakt må ruterfinessen gå, og hjerteren må gi kun en taper. I sparkontrakt er det bedre sjanser. Hvis sparen sitter 3-2 og hjerteren kan godspilles for fire stikk vil to hjerterstikk gi avkast for to rutere hos syd. Da blir det bare å stjele en av nords rutere og kaste en ruter på den andre kløverhonnøren.

Det kan komme ruter ut som er ubehagelig hvis syd er spillefører. Og det er jo syd som har de overlegent sterkeste kortene med hele 24 HP. Om det kommer ruter ut og syd er spillefører må finessen gå i første stikk, for spillefører har ikke fått satt opp hjerteren til ruteravkast. Hvis den svake hånden (nord) er spillefører, vanligvis ikke det beste, er det en bedre sjanse i 6 spar, for da er ruteren beskyttet og spillefører får tid til å godspille hjerteren. I så fall vinnes tolv stikk i 6 spar om det ikke sitter alt for galt.

Hvis trumfen (spar) sitter 4-1 med en 4-1 sits som kan løses uten taper (knekten singel eller fire spar med knekten hos øst) må ruterfinessen gå også i sparkontrakt fordi det må tas fire runder trumf.

Sparen satt 3-2, men det norske paret Torild Heskje og Tove Haugen fikk 6 spar på syds hånd som normalt altså vil vært det beste med så stor forskjell i styrke på de to hendene. Sånn som kortene så ut var det fare på ferde om vest fant ruterutspillet. Slik så hele spillet ut:

Som du ser står 6 spar spilt av den svakeste hånden, nord. Ruteren er beskyttet, og spillefører tar simpelthen ut trumfen og godspiller hjerteren som gir fire stikk selv om den sitter 4-1, fordi øst har singel honnør.

Joda, det ville blitt bet om vest hadde truffet ruterutspillet siden øst satt med ruter konge. Selv ville jeg kanskje prøvd kløver dame i utspill, men mot det norske paret valgte vest å spille ut trumf. Dermed føk 6 spar hjem, og det ga delt topp med ett annet par (96,9%) på veien mot norsk bronsemedalje i mesterskapet.

På avslutningsdagen av Åpent EM i Strasbourg ble det norsk bronsemedalje. Christian Bakke og Boye Brogland avsluttet turneringen sterkt da de klatret fra 10.plass til nr. 3 i siste sesjon. 

Bronse til Boye Brogeland (t.v) og Christian Bakke!

Roy Welland - Sabine Auken vant OPEN PAIRS. På 2.plass kom Lee Rosenthal - Eliran Areglazi (Israel). Lars Arthur Johansen - Steffen Simonsen kom på 8.plass.

I dameklassen kom Turid Bones - Kaja Brekke på 10.plass. I B-finalen ble det 2.plass til Wiliam Ovesen - Espen C. Fasting.

De siste dagene under Europamesterskapet i Strasbourg handlet det mye om parturnering samtidig som finalene for lag ble spilt. Og det endte bra for Norge på avslutningsdagen da Boye Brogeland og Christian Bakke kapret bronse i OPEN PAIRS.

Det norske paret fikk ikke noen kanonstart i finalen og lå på 17.plass etter en av tre sesjoner. I andre sesjon klatret de til 10.plass. Med vel 60% i siste sesjon fortsatte klatringen, og de endte som nevnt på 3.plass.

Det spillet vi tar med i denne omgang handler om de vanskelige situasjonene hvor man tregner poeng, men å begynne å gamble kan bare gjøre alt verre. Det er også et sånt spill hvor meldingsforløpet skyter fart så det nødvendigvis må bli gjetting. Det forekom omtrent midtveis i andre sesjon hvor Brogeland-Bakke hadde spilt omtrent middels. De fikk seg en helt ren bunn like før.

Giver vest. N/S i faresonen

Vest åpnet med 3 ruter, pass fra Bakke (nord) og 5 ruter fra øst. Brogeland (syd) doblet. Hva ville du meldt med nords kort nå?

Pass kanskje? 5 spar muligens? Eller en mer omtimistisk 5NT, pick a slam?

Danske Konow-Askgaard ledet finalen tidlig, men for dem startet vel en liten nedtur omtrent på dette tidspunktet av finalen. De endte til slutt som nr. 11. I samme meldesituasjon som Bakke var i passet Konow, og som du snart skal få se var ikke det noen suksess.

Bakke sa 5NT - pick a slam. Over den meldte Brogeland 6 kløver. Det gikk to passer før øst meldte 6 ruter. Da kom det litt overraskende 6 spar fra Brogeland, igjen etterfulgt av to passer. Men øst ville ikke gi seg: 7 ruter! Nå passet Brogeland. Hvordan oppfatter du den passen?

Det er en såkalt kravpass. Det er klart at motparten stamper her, så å spille mot 7 ruter udoblet er selvsagt helt uaktuelt. I sånne situasjoner er det slik at dobler er advarsel mot å tenke på å melde noe mer, mens pass er mer inviterende. Det er dog litt merkelig at N/S skal kunne melde enda mer (annet enn å doble) når de først har stoppet i 6 kløver, så stoppet i 6 spar!

Bakke kunne se for seg omtrent hva slags kort syd hadde etter disse meldingene, og siden syd kravpasser/inviterer må han være renons i ruter. Bakke følte de trengte et godt spill, og han trodde at å spille mot 7 ruter ikke ville gi så bra score. Så han tok sjansen på 7 spar!

Slik så hele spillet ut:

Joda, det var en litt farlig storeslem, men med ni trumf med A-K på topp, og siden de også rår over spar knekt-10 er det ganske bra sjanse for null spartaper. Og storeslemmen avhenger kun av at trumfen løser seg uten taper.

Det var jo en renons i kløver hos motparten, men det var ingen fare med syd som var spillefører i 7 spar og det var vest som var renons i kløver. Slik det satt var det ikke en gang nødvendig å gjette trumfen, tretten enkle stikk og +2210 til N/S. Ikke helt uventet ga den scoren 100%.

Å spille motspill mot 7 ruter doblet gir +1100 med beste motspill. Det ville gitt litt over 40%.

Simonsen-Johansen som til slutt ble nr. 8 i finalen satte også fart på meldingsforløpet som Ø/V med 4 ruter fra Johansen og 5 ruter fra Simonsen. Syd doblet, og det var en lignende situasjon. Der sa nord 5 spar som han fikk spille (N/S +710). Det ga 79% til det norske paret. Konow-Askaard som altså endte opp med å spille motspill mot 5 ruter doblet fikk kun +300 som N/S, og det ga ren bunn.

I neste innlegg skal du få se et spill fra B-finalen hvor det ikke handlet om å få hjem kontrakten sin, men få tak i maks med stikk -  et typisk parturneringsspill.