Det blir alt for enkelt å snakke om fargebehandling isolert sett. Man må se det i forhold til hele spillet, for det er ikke sjelden en farge IKKE skal spilles på den måten som er best hvis man bare ser på den fargen, den teknikken som er beskrevet i bøkene om fargebehandling.

Dessuten kan informasjon man har eller får gjøre at den matematiske fargebehandlingen faktisk er feil spilt i akkurat det spillet. Derfor kan det påstås at man ikke blir bedre bridgespiller av rett og slett å pugge prosentsjanser isolert sett. Men av og til er det ingen «clues», og da er det vel ikke noen grunn til å spille mot oddsen?

Da spillet i det forrige innlegget her i bloggen ble diskutert da det forekom under bridgefestivalen forleden ble et spill med litt samme fargekombinasjon fra NM for par i fjor nevnt. Da var det altså parturnering, og i par er det ikke riktig å tenke «safe for alle penga» hvis man spiller en kontrakt som de sannsynligvis har havnet i over alt. Det gjelder om å få maks med stikk!

Det er altså parturnering. La oss si du som vest har havnet i 6 spar uten meldinger fra motparten (noen steder meldte de kanskje, men...), og nord spiller ut kløver knekt. Her handler det først og fremst om om sparfargen. Og det er relativt enkel matte å fatte, esset fulgt av tieren gir beste sjanse for full uttelling.

Det er klart at 3-2 sitsene går i mot hverandre, dvs. å fiske etter damen tredje hos nord eller syd er hipp som happ om fargen sitter 3-2. Men du får også med deg 4-1 sits hos syd ved å ta esset først og så spille tieren.

I dette spillet er det flere ting å tenke på om det forekommer i lagkamp (hjerteren kan for eksempel sitte skjevt) for å best mulig sikre seg tolv stikk, men i parturnering er det en helt grei plan å starte med spar ess fulgt av spar 10 som får seile om ikke syd dekker med damen. Da blir det tretten stikk på mindre enn tretten sekunder. Hjerteren satt greit (3-2), men sparen satt 4-1, syd hadde faktisk Q-9-6-3. Med esset fulgt av tieren er syd fortapt. Enten seiler tieren rundt fulgt av nok en finesse, eller om syd dekker tieren med damen oppdager spillefører sitsen idet nord ikke følger farge. Øst spilles inn, så spar til åtteren, en markert finesse over syds gjenværende 9-6 - tretten stikk.

I parfinalen var så godt som alle i lilleslem og veldig mange burde vel fått tretten stikk pga. det med den beste sjansen for full uttelling i spar? Pluss 1010 for tretten stikk i 6 spar ga imidlertid godt over 70%, for det var en ganske lang rekke med +980 til de som hadde bommet sparen. 

Her er et spill fra NM monrad lag under bridgefestivalen. Utspillet ble helt avgjørende.

For de fleste var dette turneringens første spill. Prøv selv, du sitter syd.

      SYD

Du hører 2NT (20-21) fra øst, 3NT fra vest og pass rundt. Hva spiller du ut?

For de fleste var ikke dette et utspillsproblem, de sendte bare i vei en liten ruter. Det skal en kreativ spiller til for å ikke spille ut den fargen.

Det er dog muligens et litt langt prosjekt å få satt opp ruteren, men om spillefører behøver noen hjerterstikk og makker har litt å hjelpe til i ruter med er det kanskje to inntak i hjerter? Så ruterutspill er nok ganske normalt.

En tanke er imidlertid at svarhånden ikke var interessert i å søke etter majorfarger, men å spille ut en av de fargene er temmelig spekulativt. Og 2NT-åpneren kan ja massevis i majorfargene, han. Det var imidlertid ikke slik at det skulle ruter ut, ikke i det hele tatt.

Lasse Aaseng er som de fleste vet en meget god spiller, og han er definitivt ikke en spiller som er redd for å prøve det han tror på. Han var kanskje litt inspirert av at en av hans lagkamerater på Lillehammer denne gangen fant et lignende utspill som var bull’s eye i lagfinalen, så Aaseng skulle vel ikke være noe dårligere; han spilte ut hjerter dame!

Slik å hele spillet ut:

Da utspillet kom var det en fornøyd makker på andre siden av bordet (undertegnede), og med stor hjerter ut var det fem raske stikk å hente i den fargen, en bet i 3NT. Det var bare en spiller som fant hjerterutspillet fra syds hånd.

Kontrakten 3NT var helt standard, den forekom ved 47 av 48 bord. Ved 42 av dem kom ruter ut, tre sydspillere prøvde sparutspill. Det ble nesten alle steder de ti stikkene spillefører hadde fra topp. Kun ved ett annet bord ble det hjerterutspill og en bet, men der spilte Ø/V 3NT med vest som spillefører. Og fra nord var det opplagt med hjerter ut. Det er jo helt tilfeldig hvem av nord og syd som har naturlig hjerterutspill, men denne gangen ble det fiasko å spille kontrakten på motsatt side av resten av feltet.

Hvordan Ø/V klarte å få kontrakten på vests hånd er uklart, for med de fleste kjente meldesystem må det nesten bli øst som blir spillefører? Kanskje ble de forstyrret ved at nord for eksempel åpnet med Ekrens 2 ruter?