Mens Champions Cup pågikk i Europa var det bridgefestival her på andre siden av jordkloden - New Zealand Congress - en morsom, men lang og slitsom affære. Det var ni dager med spilling, mange av dagene fra 09.30 til 23 på kvelden. Det blir jo gjerne noe sosialt i tillegg, det hører med.
Det var en flott festival, men det blir nok likevel å skrive noen ord i det spørreskjemaet de sender ut for å få tilbakemeldinger. Programmet var i overkant tettpakket med alt for lange spilledager etter min mening, men det er jo likt for alle.
Dette spillet er fra en av parturneringene. Det illustrerer godt parturneringens vesen, kampen for det lille ekstra.
Som øst åpnes for de fleste med 1NT med 5-3-3-2 fordeling selv med femkorts majorfarge. Der det skjedde gikk det pass rundt. Ved vårt bord kom kløver dame i utspill. Nord la liten og kongen vant stikket. Det ser litt klønete ut å spille seg over på spar ess for å ta hjerterfinesse. Og å ta sparfinesse med det samme for å gå for absolutt maks er heller ikke så fristende. Ryker sparfinessen (og det gjør den i dette spillet) tar de kløverstikkene sine og slår vekk den ene stopperen i ruter før hjerterfargen er godspilt. Da blir det ikke mange stikk...
Derfor gikk spillet slik: I andre stikk hjerter ess. Noen ganger faller jo kongen, men her kom det småkort fra begge motspillerne. Så hjerter til damen som vant det stikket. Tredje runde hjerter gikk til syds konge. Derfra kom ruter dame som ble stukket med esset. Nå var det 2+4+1+1 = 8 stikk. Et typisk parturnerings dilemma oppstår: skal man etter å ha tatt hjerterstikkene gå for enda flere stikk via sparfinesse med fare for å ikke få flere stikk om sparfinessen ryker?
Før en bestemmer seg tas de to hjerterstikkene. Det er i sånne situasjoner ting begynner å skje ganske ofte ("ta nån stikk så forsvinn det nån stikk"). For motspillerne har det ikke alltid klart hvordan det ser ut etter litt unøyaktig signalisering og kanskje litt mangel på oversikt. Syd fikk trøbbel, han ville gjerne holde minorkortene sine, så derfra forsvant først spar 10, så spar 9. Dermed var det oppstått en litt sjelden finessemulighet; liten spar fra øst tar med seg syds siste spar, så spilles spar 6 som får seile! Syds 10-9-8 har jo allerede blitt spilt.
For å se om nord var helt borte vekke ble det spilt spar til esset som tok med seg syds siste, så spar knekt. Hvis nord hadde vært i drømmeland kunne han jo funnet på å dekke. I så fall ville det blitt fire sparstikk med overgang i spar - totalt ti stikk. Nord dekket (selvsagt) ikke, men spar knekt ga det niende stikket, ett gyldent ekstra stikk i parturnering.
Pluss 150 for 1NT med ni stikk ga 94%. Å vinne +120 ville gitt hårfint under middels. De som fikk de stikkene som det egentlig er å få i grandkontrakt (åtte) måtte nemlig se seg slått av noen som var i hjerterkontrakt og fikk ni stikk (+140). I hjerterkontrakt er det egentlig kun åtte stikk (en taper i spar, en i trumf, en i ruter og to i kløver), men noen rakk å godspille den fjerde sparen som en ruter forsvant på. De som fikk de åtte stikkene i hjerterkontrakt som egentlig er maks (+110) fikk kun 28% score på spillet.
